elendighet
Betydning og eksempler
substantiv
Tilstand preget av fattigdom, lidelse eller nød.
- Familien levde i elendighet etter at de mistet hjemmet sitt.
substantiv
Fysisk eller psykisk dårlig tilstand som medfører plager.
- Etter flere dager med feber og elendighet begynte hun endelig å føle seg bedre.
substantiv
Noe av svært dårlig kvalitet; makkverk eller skrap.
- Den vaklevorne stolen var ren elendighet og måtte kastes.
Bøyning av elendighet
- entall, ubestemt
- elendighet
- entall, bestemt
- elendigheten / elendigheta
- flertall, ubestemt
- elendigheter
- flertall, bestemt
- elendighetene
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «elendighet». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.