Ordliste > e > elendighet
elendigheten
Substantiv i bestemt form, entall.
Elendigheten i landet er stor.
Elendigheten i verden er stor.
Elendigheten i denne byen er tydelig.
Substantiv
Grunnform: elendighet
- elendighet (ubestemt entall)
- elendigheten (bestemt entall)
- elendigheter (ubestemt flertall)
- elendighetene (bestemt flertall)
- Elendighet er en tilstand av stor ulykke eller lidelse, ofte karakterisert av fattigdom, sykdom eller andre former for lidelse.
Elendighetene i verden er store.
Elendigheten i landet er stor.
Det finnes mange elendigheter i verden.
Elendighet er en stor utfordring.
Hun opplevde stor elendighet etter tapet av jobben.
Elendigheten i verden er stor.
De møtte mange elendigheter på reisen.
Elendighetene i landet er godt dokumentert.
Elendigheten i denne byen er tydelig.
Elendighet er en del av livet.
