end

end er en bøyningsform av ende.

Betydning og eksempler

1. verb · imperativ

   Gjøre noe ferdig eller bringe det til en avslutning; «endt» kan også brukes som adjektiv om noe som er avsluttet.

   • Hun endte arbeidet før hun gikk hjem.

2. verb · imperativ

   Ta slutt på en bestemt måte, få et bestemt utfall eller ha noe som endepunkt.

   • Diskusjonen endte med at alle ble enige.

Bøyning av ende

verb · infinitiv

ende

verb · presens

ender

verb · infinitiv, passiv

endes

verb · presens, passiv

endes

verb · preteritum

endte

verb · perfektum partisipp

endt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

endt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

endt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

endte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

endte

verb · adjektiv, presens partisipp

endende

verb · imperativ

end

Oppdatert 2026-10-10.