
Substantiv i ubestemt form, entall.
En erklæring ble utstedt etter møtet.
Hun skrev en erklæring.
Dette er en viktig erklæring.
Substantiv
Grunnform: erklæring
Erklæringen ble underskrevet av alle parter.
En erklæring ble utstedt etter møtet.
Erklæringene ble samlet inn og arkivert.
Flere erklæringer ble lagt frem under konferansen.
Jeg har lest alle erklæringene.
Erklæringen ble underskrevet av alle.
Vi har mottatt flere erklæringer.
Hun skrev en erklæring.
Hun leste alle erklæringene.
Dette er erklæringa fra statsministeren.
Det finnes mange erklæringer om dette.
Dette er en viktig erklæring.

















