mein

Denne ordformen har flere mulige opphav: mein og meine. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av mein

substantiv
Kroppslig skade eller varig skadevirkning.
- Hun kom fra ulykken uten mein.

mein er en bøyningsform av meine.

verb · imperativ
Ha i tankene, tenke på eller sikte til noe.
- Hva meiner du når du sier at planen er vanskelig?
verb · imperativ
Ha til hensikt å gjøre noe.
- Hun meinte ikke å såre venninnen sin.
verb · imperativ
Tro eller synes noe; ha en oppfatning.
- Jeg meiner at vi bør vente litt før vi bestemmer oss.
verb · imperativ
Brukes for å framheve noe som et faktum.
- Ja, det skulle jeg meine, dette er virkelig en god løsning!

verb · infinitiv: meine
verb · presens: meiner
verb · infinitiv, passiv: meines
verb · presens, passiv: meines
verb · preteritum: meinte
verb · perfektum partisipp: meint
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: meint
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: meint
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: meinte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: meinte
verb · adjektiv, presens partisipp: meinende
verb · imperativ: mein

Oppdatert 2026-10-12.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «mein». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.