erobring
Betydning og eksempler
substantiv
Det å erobre noe eller noen.
- Erobringen av festningen tok flere dager.
substantiv
Noe som er erobret; et bytte.
- Hun fortalte stolt om erobringene sine.
Bøyning av erobring
- entall, ubestemt
- erobring
- entall, bestemt
- erobringen / erobringa
- flertall, ubestemt
- erobringer
- flertall, bestemt
- erobringene
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «erobring». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.