Ordliste > e > erobring
erobringa
Substantiv i bestemt form, entall.
Erobringa av byen var en stor seier.
Erobringen av landet var en lang prosess.
Erobringen av byen var en stor seier.
Substantiv
Grunnform: erobring
- erobring (ubestemt entall)
- erobringen (bestemt entall)
- erobringa (bestemt entall)
- erobringer (ubestemt flertall)
- erobringene (bestemt flertall)
- Erobring er prosessen med å ta kontroll over et område eller en nasjon gjennom makt eller konflikt. Dette kan skje gjennom militær invasjon, politisk manipulasjon eller andre former for påvirkning.
Erobringene av byen var en lang og blodig prosess.
Erobringa av byen var en stor seier.
Erobringer av nye markeder er viktig for selskapets vekst.
Erobring av nye områder er nødvendig for å sikre ressurser.
Hun var en del av erobringen av landet.
Erobringen av landet var en lang prosess.
De hadde gjennomført flere erobringer i løpet av årene.
Erobringene av landene var en viktig del av historien.
Erobringene av landet var en lang og blodig prosess.
Erobringen av byen var en stor seier.
Erobring av et nytt område kan være en stor utfordring.
