erverver
Denne ordformen har flere mulige opphav: erverver og erverve. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av erverver
substantiv
Person eller institusjon som erverver noe, særlig gjennom en juridisk overføring.
- Erververen inngikk avtale om overføring av tomten.
Bøyning av erverver
- entall, ubestemt
- erverver
- entall, bestemt
- erververen
- flertall, ubestemt
- erververe
- flertall, bestemt
- erververne
erverver er en bøyningsform av erverve.
Betydninger av erverve
verb · presens
Skaffe seg eller tilegne seg noe, for eksempel ved å lære det eller kjøpe det.
- Hun ervervet seg gode kunnskaper gjennom arbeidet.
- Kommunen ervervet eiendommen for å bygge en park.
verb · presens
Som adjektiv: oppstått eller fått etter fødselen, ikke medfødt.
- Etter ulykken fikk han en ervervet hjerneskade.
Bøyning av erverve
- verb · infinitiv
- erverve
- verb · presens
- erverver
- verb · infinitiv, passiv
- erverves
- verb · presens, passiv
- erverves
- verb · preteritum
- erverva / ervervet
- verb · perfektum partisipp
- erverva / ervervet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- erverva / ervervet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- erverva / ervervet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- erverva / ervervete / ervervede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- erverva / ervervete / ervervede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- ervervende
- verb · imperativ
- erverv
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «erverver». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.