ervervet

Denne ordformen har flere mulige opphav: erverv og erverve. Betydningen avhenger av sammenhengen.

ervervet er en bøyningsform av erverv.

Betydninger av erverv

1. substantiv · entall, bestemt

   Det å skaffe, kjøpe, tilegne seg eller pådra seg noe.

   • Erverv av aksjer krevde godkjenning fra styret.

2. substantiv · entall, bestemt

   Arbeid eller yrke som gir inntekt og er en persons levevei.

   • Hun hadde fiske som sitt viktigste erverv.

Bøyning av erverv

entall, ubestemt

erverv

entall, bestemt

ervervet

flertall, ubestemt

erverv

flertall, bestemt

erverva / ervervene

ervervet er en bøyningsform av erverve.

Betydninger av erverve

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Skaffe seg eller tilegne seg noe, for eksempel ved å lære det eller kjøpe det.

   • Hun ervervet seg gode kunnskaper gjennom arbeidet.
   • Kommunen ervervet eiendommen for å bygge en park.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Som adjektiv: oppstått eller fått etter fødselen, ikke medfødt.

   • Etter ulykken fikk han en ervervet hjerneskade.

Bøyning av erverve

verb · infinitiv

erverve

verb · presens

erverver

verb · infinitiv, passiv

erverves

verb · presens, passiv

erverves

verb · preteritum

erverva / ervervet

verb · perfektum partisipp

erverva / ervervet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

erverva / ervervet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

erverva / ervervet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

erverva / ervervete / ervervede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

erverva / ervervete / ervervede

verb · adjektiv, presens partisipp

ervervende

verb · imperativ

erverv

Oppdatert 2026-10-10.