
Substantiv i ubestemt form, entall.
En etterlating er når noe blir etterlatt eller ikke lenger er til stede.
Substantiv
Grunnform: etterlating
Hun fant etterlatningene i huset.
Etterlatningen var stor.
Det var mange etterlatninger i byen.
En etterlating er når noe blir etterlatt eller ikke lenger er til stede.

















