fører

Denne ordformen har flere mulige opphav: fører og føre. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av fører

substantiv
Person som leder eller styrer en organisasjon, gruppe eller annen virksomhet.
- Forretningsføreren ledet møtet og fordelte oppgavene.
substantiv
Person som styrer et kjøretøy.
- Bilføreren stanset ved fotgjengerfeltet.

fører er en bøyningsform av føre.

verb · presens
Flytte eller frakte noen eller noe fra ett sted til et annet.
- Sjåføren førte varene til lageret.
verb · presens
Gå eller strekke seg fra ett sted til et annet og vise vei dit eller gi adgang dit.
- En smal sti fører ned til vannet.
verb · presens
Bringe noen eller noe til en bestemt tilstand eller situasjon, eller få et bestemt resultat eller en følge.
- Mange timers øving førte laget til finalen.
verb · presens
Påvirke noen eller noe slik at det beveger seg i en bestemt retning; lede, drive eller styre.
- Hun førte dansepartneren rolig over gulvet.
verb · presens
Ha ansvar for og lede eller styre en gruppe, et skip eller en militær styrke.
- Kapteinen førte skipet trygt gjennom sundet.
verb · presens
Holde på med eller utføre en aktivitet over tid.
- Partene førte lange forhandlinger før de ble enige.
verb · presens
Skrive opplysninger ned systematisk eller fortløpende.
- Hun fører regnskap for den lille foreningen.
verb · presens
Ha en vare tilgjengelig for salg eller være utstyrt med noe.
- Butikken fører flere typer te.
substantiv · flertall, ubestemt
Tilstanden på veidekke eller jordoverflate med tanke på ferdsel, særlig når det gjelder snø.
- Etter mildværet var det dårlig føre på skogsbilveien.

verb · infinitiv: føre
verb · presens: fører
verb · infinitiv, passiv: føres
verb · presens, passiv: føres
verb · preteritum: førte
verb · perfektum partisipp: ført
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: ført
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: ført
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: førte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: førte
verb · adjektiv, presens partisipp: førende
verb · imperativ: før
entall, ubestemt: føre
entall, bestemt: føret
flertall, ubestemt: fører
flertall, bestemt: føra / førene

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «fører». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.