føy

Denne ordformen har flere mulige opphav: føy og føye. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av føy

1. interjeksjon

   Utrop som uttrykker avsky eller bebreidelse over noe ubehagelig, vemmelig eller ergelig.

   • Føy, du kan ikke snakke så stygt til henne!

Bøyning av føy

Ordform

føy

føy er en bøyningsform av føye.

Betydninger av føye

1. verb · imperativ

   Sette deler sammen eller forme noe slik at det passer til noe annet.

   • Hun føyde stoffbitene sammen til et teppe.

2. verb · imperativ

   Gi etter for noen eller la dem få viljen sin; å føye seg er å innrette seg etter andres ønsker.

   • Til slutt føyde han seg etter familiens ønske.

Bøyning av føye

verb · infinitiv

føye

verb · presens

føyer

verb · infinitiv, passiv

føyes

verb · presens, passiv

føyes

verb · preteritum

føyde / føyet

verb · perfektum partisipp

føyd / føyet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

føyd / føyet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

føyd / føyet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

føyde / føyede / føyete

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

føyde / føyede / føyete

verb · adjektiv, presens partisipp

føyende

verb · imperativ

føy

Oppdatert 2026-10-11.