føye
Betydning og eksempler
verb
Sette deler sammen eller forme noe slik at det passer til noe annet.
- Hun føyde stoffbitene sammen til et teppe.
verb
Gi etter for noen eller la dem få viljen sin; å føye seg er å innrette seg etter andres ønsker.
- Til slutt føyde han seg etter familiens ønske.
Bøyning av føye
- verb · infinitiv
- føye
- verb · presens
- føyer
- verb · infinitiv, passiv
- føyes
- verb · presens, passiv
- føyes
- verb · preteritum
- føyde / føyet
- verb · perfektum partisipp
- føyd / føyet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- føyd / føyet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- føyd / føyet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- føyde / føyede / føyete
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- føyde / føyede / føyete
- verb · adjektiv, presens partisipp
- føyende
- verb · imperativ
- føy
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «føye». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.