ordlista.no

farge

Betydning og eksempler

  1. verb

    Gi noe en annen farge ved å tilføre eller endre fargestoff.

    • Hun farget håret mørkere før festen.
  2. verb

    Påvirke eller prege hvordan noe blir framstilt eller oppfattet.

    • Forfatterens egne erfaringer farger framstillingen av hendelsen.
  3. substantiv

    Synsinntrykk av lys med forskjellig bølgelengde og intensitet; kulør.

    • De valgte en farge som passet til gardinene.
  4. substantiv

    Et stoff eller en oppløsning med en bestemt farge, brukt som fargestoff.

    • Hun brukte plantefarge til å gi garnet en dyp blå tone.
  5. substantiv

    En av de fire korttypene i en kortstokk: kløver, spar, ruter eller hjerter.

    • Han meldte en farge før de andre la kortene sine.
  6. substantiv

    Preg eller særpreg som kjennetegner noe, for eksempel en politisk retning.

    • Avisen hadde en tydelig politisk farge.

Bøyning av farge

verb · infinitiv
farge
verb · presens
farger
verb · infinitiv, passiv
farges
verb · presens, passiv
farges
verb · preteritum
farga / farget
verb · perfektum partisipp
farga / farget
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
farga / farget
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
farga / farget
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
farga / fargete / fargede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
farga / fargete / fargede
verb · adjektiv, presens partisipp
fargende
verb · imperativ
farg
entall, ubestemt
farge
entall, bestemt
fargen
flertall, ubestemt
farger
flertall, bestemt
fargene

Oppdatert 2026-10-10.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «farge». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.