farger

Denne ordformen har flere mulige opphav: farger og farge. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av farger

substantiv
Person som farger tekstiler eller garn.
- Fargeren farget garnet i en sterk blåfarge.

farger er en bøyningsform av farge.

verb · presens
Gi noe en annen farge ved å tilføre eller endre fargestoff.
- Hun farget håret mørkere før festen.
verb · presens
Påvirke eller prege hvordan noe blir framstilt eller oppfattet.
- Forfatterens egne erfaringer farger framstillingen av hendelsen.
substantiv · flertall, ubestemt
Synsinntrykk av lys med forskjellig bølgelengde og intensitet; kulør.
- De valgte en farge som passet til gardinene.
substantiv · flertall, ubestemt
Et stoff eller en oppløsning med en bestemt farge, brukt som fargestoff.
- Hun brukte plantefarge til å gi garnet en dyp blå tone.
substantiv · flertall, ubestemt
En av de fire korttypene i en kortstokk: kløver, spar, ruter eller hjerter.
- Han meldte en farge før de andre la kortene sine.
substantiv · flertall, ubestemt
Preg eller særpreg som kjennetegner noe, for eksempel en politisk retning.
- Avisen hadde en tydelig politisk farge.

verb · infinitiv: farge
verb · presens: farger
verb · infinitiv, passiv: farges
verb · presens, passiv: farges
verb · preteritum: farga / farget
verb · perfektum partisipp: farga / farget
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: farga / farget
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: farga / farget
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: farga / fargete / fargede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: farga / fargete / fargede
verb · adjektiv, presens partisipp: fargende
verb · imperativ: farg
entall, ubestemt: farge
entall, bestemt: fargen
flertall, ubestemt: farger
flertall, bestemt: fargene

Oppdatert 2026-10-10.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «farger». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.