
Verb i grunnform.
Jeg ønsker å favne deg.
Jeg prøver å favne hva hun mener.
Verb
Grunnform: favne
Jeg ønsker å favne deg.
Jeg favner deg.
Jeg favnet deg.
Jeg har favnet deg.
Jeg prøver å favne hva hun mener.
Hun favner hva jeg mener.
Jeg favnet hva hun mente.
Jeg har favnet hva hun mente.
Hun favner ham.
De favnet hverandre.
Jeg har favnet henne.
Favnenes varme og kjærlighet
Favnen varmer og trøster
Favner av kjærlighet og omsorg
En favne av varme og trøst
Favnene var åpne og klare.
Favnens varmhet var overveldende.
Vi så mange favner i parken.
Hun hadde en favne som var både sterk og varm.
Jeg har favnet mange mennesker i dag.

















