Å knuse noe fint eller i små biter, ofte med en morter og støtte.

Verb i grunnform.
Jeg må finknuse denne nøtten.
Verb
Grunnform: finknuse
Jeg må finknuse denne nøtten.
Hun finknuser nøttene.
Han finknuste nøtten.
Jeg har finknust nøttene.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «finknuse». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.

















