fjæra
Denne ordformen har flere mulige opphav: fjær og fjære. Betydningen avhenger av sammenhengen.
fjæra er en bøyningsform av fjær.
Betydninger av fjær
substantiv · entall, bestemt
Hver av de lette, forgrenede utvekstene som dekker kroppen på en fugl.
- En løs fjær lå igjen i reiret.
substantiv · entall, bestemt
Elastisk konstruksjon, ofte av stål, som gir etter for trykk og fjærer tilbake; brukes blant annet i maskiner og madrasser, eller som etterledd i sammensatte ord.
- Mekanikerne skiftet en brukket spiralfjær i bilen.
substantiv · entall, bestemt
Kant på smalsiden av en fjøl eller et lignende emne, utformet for å passe inn i en renne i et annet emne.
- Gulvbordene ble lagt med fjær i not.
Bøyning av fjær
- entall, ubestemt
- fjær
- entall, bestemt
- fjæra / fjæren
- flertall, ubestemt
- fjær / fjærer
- flertall, bestemt
- fjærene
fjæra er en bøyningsform av fjære.
Betydninger av fjære
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Om havvann: synke i vannstand ved fjære, motsatt av å flø.
- Sjøen fjærer mens båten ligger fortøyd ved brygga.
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Være elastisk eller ha god svikt.
- Gulvet fjærer under føttene når hun går over det.
substantiv · entall, bestemt
Periodisk fall i vannstanden i havet; fallende sjø.
- Ved fjære trekker sjøen seg tilbake fra brygga.
substantiv · entall, bestemt
Den laveste vannstanden når sjøen har falt.
- Vi ventet til fjæra før vi gikk ut på skjærene.
substantiv · entall, bestemt
Den delen av stranda som er tørr ved lavvann.
- Barna plukket skjell i fjæra.
Bøyning av fjære
- verb · infinitiv
- fjære
- verb · presens
- fjærer
- verb · infinitiv, passiv
- fjæres
- verb · presens, passiv
- fjæres
- verb · preteritum
- fjæra / fjæret
- verb · perfektum partisipp
- fjæra / fjæret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- fjæra / fjæret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- fjæra / fjæret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- fjæra / fjærete / fjærede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- fjæra / fjærete / fjærede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- fjærende
- verb · imperativ
- fjær
- entall, ubestemt
- fjære
- entall, bestemt
- fjæra / fjæren
- flertall, ubestemt
- fjærer
- flertall, bestemt
- fjærene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «fjæra». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.