fjære
Betydning og eksempler
verb
Om havvann: synke i vannstand ved fjære, motsatt av å flø.
- Sjøen fjærer mens båten ligger fortøyd ved brygga.
verb
Være elastisk eller ha god svikt.
- Gulvet fjærer under føttene når hun går over det.
substantiv
Periodisk fall i vannstanden i havet; fallende sjø.
- Ved fjære trekker sjøen seg tilbake fra brygga.
substantiv
Den laveste vannstanden når sjøen har falt.
- Vi ventet til fjæra før vi gikk ut på skjærene.
substantiv
Den delen av stranda som er tørr ved lavvann.
- Barna plukket skjell i fjæra.
Bøyning av fjære
- verb · infinitiv
- fjære
- verb · presens
- fjærer
- verb · infinitiv, passiv
- fjæres
- verb · presens, passiv
- fjæres
- verb · preteritum
- fjæra / fjæret
- verb · perfektum partisipp
- fjæra / fjæret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- fjæra / fjæret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- fjæra / fjæret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- fjæra / fjærete / fjærede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- fjæra / fjærete / fjærede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- fjærende
- verb · imperativ
- fjær
- entall, ubestemt
- fjære
- entall, bestemt
- fjæra / fjæren
- flertall, ubestemt
- fjærer
- flertall, bestemt
- fjærene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «fjære». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.