flamber
flamber er en bøyningsform av flambere.
Betydning og eksempler
verb · imperativ
helle sprit over en matrett og tenne på før servering; også brukt som adjektiv om matretten etter denne behandlingen.
- Kokken flambert desserten før servering.
verb · imperativ
desinfisere noe ved å føre det gjennom en flamme.
- Laboranten flamberte redskapet før bruk.
Bøyning av flambere
- verb · infinitiv
- flambere
- verb · presens
- flamberer
- verb · infinitiv, passiv
- flamberes
- verb · presens, passiv
- flamberes
- verb · preteritum
- flamberte
- verb · perfektum partisipp
- flambert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- flambert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- flambert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- flamberte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- flamberte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- flamberende
- verb · imperativ
- flamber
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «flamber». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.