ordlista.no

flata

flata er en bøyningsform av flate.

Betydning og eksempler

  1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

    Gjøre flatere eller jevnere.

    • Veien flater ut før den svinger inn mot gården.
  2. substantiv · entall, bestemt

    Et flatt, åpent landområde; en slette.

    • Barna lekte på den åpne flaten ved skogkanten.
  3. substantiv · entall, bestemt

    En flat side eller et flatt felt eller område på noe.

    • Hun tørket av alle flatene på kjøkkenbenken.
  4. substantiv · entall, bestemt

    I geometri: en overflate.

    • Eleven tegnet en trekant på en flate i læreboka.
  5. substantiv · entall, bestemt

    Samlet programtilbud eller sendetid i en radio- eller tv-kanal.

    • Redaksjonen la intervjuet inn i kanalens sendeflate.

Bøyning av flate

verb · infinitiv
flate
verb · presens
flater
verb · infinitiv, passiv
flates
verb · presens, passiv
flates
verb · preteritum
flata / flatet
verb · perfektum partisipp
flata / flatet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
flata / flatet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
flata / flatet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
flata / flatete / flatede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
flata / flatete / flatede
verb · adjektiv, presens partisipp
flatende
verb · imperativ
flat
entall, ubestemt
flate
entall, bestemt
flaten / flata
flertall, ubestemt
flater
flertall, bestemt
flatene

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «flata». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.