flate

Denne ordformen har flere mulige opphav: flate og flat. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av flate

1. verb

   Gjøre flatere eller jevnere.

   • Veien flater ut før den svinger inn mot gården.

2. substantiv

   Et flatt, åpent landområde; en slette.

   • Barna lekte på den åpne flaten ved skogkanten.

3. substantiv

   En flat side eller et flatt felt eller område på noe.

   • Hun tørket av alle flatene på kjøkkenbenken.

4. substantiv

   I geometri: en overflate.

   • Eleven tegnet en trekant på en flate i læreboka.

5. substantiv

   Samlet programtilbud eller sendetid i en radio- eller tv-kanal.

   • Redaksjonen la intervjuet inn i kanalens sendeflate.

Bøyning av flate

verb · infinitiv

flate

verb · presens

flater

verb · infinitiv, passiv

flates

verb · presens, passiv

flates

verb · preteritum

flata / flatet

verb · perfektum partisipp

flata / flatet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

flata / flatet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

flata / flatet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

flata / flatete / flatede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

flata / flatete / flatede

verb · adjektiv, presens partisipp

flatende

verb · imperativ

flat

entall, ubestemt

flate

entall, bestemt

flaten / flata

flertall, ubestemt

flater

flertall, bestemt

flatene

flate er en bøyningsform av flat.

Betydninger av flat

1. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Lite eller ikke skrånende; vannrett eller horisontal. Kan også brukes som adverb.

   • Hun lå flatt på ryggen og så opp i taket.

2. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Uten store forhøyninger eller fordypninger; jevn, slett eller plan.

   • Bordplaten var flat og jevn.

3. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Tynn og bred, skiveformet. Kan også brukes som adverb.

   • Deigen ble klemt flat mellom to plater.

4. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Forlegen, brydd eller flau.

   • Han ble flat da han skjønte at han hadde misforstått spørsmålet.

5. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Platt, åndløs eller banal.

   • Hun syntes vitsene i revyteksten var flate.

6. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Om organisering: med høy grad av likestilling og deltakelse i stedet for underordning.

   • Den flate organiseringen gjorde at alle på arbeidsplassen kunne komme med forslag.

7. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Om avgift, skatt eller lignende: beregnet etter en fast prosentsats, i motsetning til progressiv beregning.

   • Forslaget innebærer flat skatt på inntekten.

Bøyning av flat

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

flat

positiv, flertall

flate

positiv, bestemt, entall

flate

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

flatt

Ordform

flatere

ubestemt

flatest

bestemt

flateste

Oppdatert 2026-10-11.