flau

Denne ordformen har flere mulige opphav: flau og flaue. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av flau

1. adjektiv

   Doven eller lite velsmakende, særlig om vin eller ost.

   • Vinen smakte flaut etter å ha stått åpen for lenge.

2. adjektiv

   Pinlig berørt eller skamfull, eller et uttrykk for at noen føler det slik.

   • Hun ble flau da hun oppdaget at hun hadde snakket med maten mellom tennene.

3. adjektiv

   Som vekker skam eller gjør en situasjon pinlig.

   • Det var flaut å bli tatt i å jukse på prøven.

4. adjektiv

   Om vind: svak og lite merkbar.

   • Den flau vinden fikk knapt seilbåten til å bevege seg.

5. adjektiv

   Banal eller innholdsløs; uten særpreg eller meningsfylt innhold.

   • Han fortalte en flau vits som ingen lo av.

Bøyning av flau

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

flau

positiv, flertall

flaue

positiv, bestemt, entall

flaue

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

flaut

Ordform

flauere

ubestemt

flauest

bestemt

flaueste

flau er en bøyningsform av flaue.

Betydninger av flaue

1. verb · imperativ

   Om vind: bli svakere.

   • Vinden flauet utover kvelden.

Bøyning av flaue

verb · infinitiv

flaue

verb · presens

flauer

verb · infinitiv, passiv

flaues

verb · presens, passiv

flaues

verb · preteritum

flaua / flauet

verb · perfektum partisipp

flaua / flauet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

flaua / flauet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

flaua / flauet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

flaua / flauete / flauede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

flaua / flauete / flauede

verb · adjektiv, presens partisipp

flauende

verb · imperativ

flau

Oppdatert 2026-10-11.