flaue

Denne ordformen har flere mulige opphav: flaue og flau. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av flaue

1. verb

   Om vind: bli svakere.

   • Vinden flauet utover kvelden.

Bøyning av flaue

verb · infinitiv

flaue

verb · presens

flauer

verb · infinitiv, passiv

flaues

verb · presens, passiv

flaues

verb · preteritum

flaua / flauet

verb · perfektum partisipp

flaua / flauet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

flaua / flauet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

flaua / flauet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

flaua / flauete / flauede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

flaua / flauete / flauede

verb · adjektiv, presens partisipp

flauende

verb · imperativ

flau

flaue er en bøyningsform av flau.

Betydninger av flau

1. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Doven eller lite velsmakende, særlig om vin eller ost.

   • Vinen smakte flaut etter å ha stått åpen for lenge.

2. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Pinlig berørt eller skamfull, eller et uttrykk for at noen føler det slik.

   • Hun ble flau da hun oppdaget at hun hadde snakket med maten mellom tennene.

3. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Som vekker skam eller gjør en situasjon pinlig.

   • Det var flaut å bli tatt i å jukse på prøven.

4. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Om vind: svak og lite merkbar.

   • Den flau vinden fikk knapt seilbåten til å bevege seg.

5. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Banal eller innholdsløs; uten særpreg eller meningsfylt innhold.

   • Han fortalte en flau vits som ingen lo av.

Bøyning av flau

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

flau

positiv, flertall

flaue

positiv, bestemt, entall

flaue

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

flaut

Ordform

flauere

ubestemt

flauest

bestemt

flaueste

Oppdatert 2026-10-11.