flok
flok er en bøyningsform av floke.
Betydning og eksempler
verb · imperativ
Filtre eller vikle sammen tråder, hår eller lignende, eller gjøre noe flokete.
- Hun floket håret da hun greide det i full fart.
Bøyning av floke
- verb · infinitiv
- floke
- verb · presens
- floker
- verb · infinitiv, passiv
- flokes
- verb · presens, passiv
- flokes
- verb · preteritum
- floka / floket
- verb · perfektum partisipp
- floka / floket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- floka / floket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- floka / floket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- floka / flokete / flokede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- floka / flokete / flokede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- flokende
- verb · imperativ
- flok
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «flok». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.