flokete

Denne ordformen har flere mulige opphav: flokete og floke og floket. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av flokete

adjektiv
Full av floker eller sammenfiltrede partier.
- Etter turen var håret hennes flokete.
adjektiv
Innfløkt, vanskelig eller ugrei å håndtere.
- De prøvde å finne en løsning på det flokete forholdet.

flokete er en bøyningsform av floke.

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Filtre eller vikle sammen tråder, hår eller lignende, eller gjøre noe flokete.
- Hun floket håret da hun greide det i full fart.

verb · infinitiv: floke
verb · presens: floker
verb · infinitiv, passiv: flokes
verb · presens, passiv: flokes
verb · preteritum: floka / floket
verb · perfektum partisipp: floka / floket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: floka / floket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: floka / floket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: floka / flokete / flokede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: floka / flokete / flokede
verb · adjektiv, presens partisipp: flokende
verb · imperativ: flok

flokete er en bøyningsform av floket.

adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Full av floker, slik at noe er sammenfiltret eller vanskelig å gre ut.
- Hun måtte bruke god tid på det flokete håret sitt.
adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Innfløkt, vanskelig eller ugrei å håndtere.
- De forsøkte å finne en løsning på det flokete forholdet.

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «flokete». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.