Ordliste > f > flokke
flokke
Substantiv i ubestemt form, entall.
En flokke fugler fløy over himmelen.
Verb
Grunnform: flok
- flokke (ubestemt entall)
- flokken (bestemt entall)
- flokker (ubestemt flertall)
- floktes (preteritum)
- har flokket (perfektum)
- Flokke er et verb som betyr å samle seg eller å danne en gruppe. Det kan brukes til å beskrive hvordan mennesker eller dyr samler seg sammen, eller hvordan noe dannes eller formasjoner.
En flokke fugler fløy over himmelen.
Flokken samlet seg rundt moren.
Flere flokker av dyr vandret over sletten.
Flokken av fugler fløy over himmelen.
De begynte å flokke seg sammen.
Folket floktes rundt taleren.
De har flokket seg sammen flere ganger.
Fuglene flokker seg sammen om vinteren.
