Ordliste > f > flukte
flukte
Verb i grunnform.
Jeg prøver å flukte med naturen.
Jeg må flukte fra denne situasjonen.
Verb
Grunnform: flukte
- flukter (presens)
- fluktet (preteritum)
- flukta (preteritum)
- har fluktet (perfektum)
- har flukta (perfektum)
- flukte (infinitiv)
- Flukte er et verb som betyr å løpe bort eller unngå noe. Det kan brukes i forskjellige sammenhenger, som for eksempel å flukte fra en vanskelig situasjon eller å flukte fra noen som er etter deg.
Jeg prøver å flukte med naturen.
Jeg flukta med min beste venn.
Jeg har flukta med mange mennesker.
Jeg flukter med min familie.
Jeg må flukte fra denne situasjonen.
Jeg fluktet fra hjemmet mitt i går.
Jeg har fluktet fra mange vanskelige situasjoner.
Jeg flukter hver gang jeg ser ham.
