for

for er en bøyningsform av fore.

Betydning og eksempler

1. verb · imperativ

   Gi dyr fôr, altså mat beregnet på husdyr.

   • Hun foret hestene før hun dro fra gården.

2. verb · imperativ

   Gi noen eller noe tilførsel av mat, opplysninger eller annet materiale; også overført om å forsyne noen med stoff eller informasjon.

   • Programmet ble foret med opplysninger fra flere registre.

3. verb · imperativ

   Sy et fôr, et indre lag av stoff, inn i et plagg eller en annen gjenstand.

   • Hun forede vottene med et varmt stoff.

4. verb · imperativ

   I snekring: kle en flate med et dekkende lag, for eksempel ved å bygge ut rundt en vinduskarm.

   • Snekkeren forede ut vinduskarmen før han monterte den nye listen.

Bøyning av fore

verb · infinitiv

fore

verb · presens

forer

verb · infinitiv, passiv

fores

verb · presens, passiv

fores

verb · preteritum

foret / forte / fora

verb · perfektum partisipp

foret / fort / fora

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

foret / fort / fora

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

foret / fort / fora

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

forete / forede / forte / fora

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

forete / forede / forte / fora

verb · adjektiv, presens partisipp

forende

verb · imperativ

for

Oppdatert 2026-10-10.