fort

Denne ordformen har flere mulige opphav: fort og fore og forte. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av fort

1. substantiv

   Et selvstendig festningsverk, oppført for å forsvare et område.

   • Soldatene søkte ly inne i fortet under øvelsen.

2. adjektiv

   I høy fart eller på kort tid; raskt. Brukes som adverb.

   • Hun gikk fort hjem for å rekke middagen.

Bøyning av fort

entall, ubestemt

fort

entall, bestemt

fortet

flertall, ubestemt

fort / forter

flertall, bestemt

forta / fortene

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

fort

positiv, flertall

forte

positiv, bestemt, entall

forte

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

fort

Ordform

fortere

ubestemt

fortest

bestemt

forteste

fort er en bøyningsform av fore.

Betydninger av fore

1. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Gi dyr fôr, altså mat beregnet på husdyr.

   • Hun foret hestene før hun dro fra gården.

2. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Gi noen eller noe tilførsel av mat, opplysninger eller annet materiale; også overført om å forsyne noen med stoff eller informasjon.

   • Programmet ble foret med opplysninger fra flere registre.

3. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Sy et fôr, et indre lag av stoff, inn i et plagg eller en annen gjenstand.

   • Hun forede vottene med et varmt stoff.

4. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   I snekring: kle en flate med et dekkende lag, for eksempel ved å bygge ut rundt en vinduskarm.

   • Snekkeren forede ut vinduskarmen før han monterte den nye listen.

Bøyning av fore

verb · infinitiv

fore

verb · presens

forer

verb · infinitiv, passiv

fores

verb · presens, passiv

fores

verb · preteritum

foret / forte / fora

verb · perfektum partisipp

foret / fort / fora

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

foret / fort / fora

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

foret / fort / fora

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

forete / forede / forte / fora

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

forete / forede / forte / fora

verb · adjektiv, presens partisipp

forende

verb · imperativ

for

fort er en bøyningsform av forte.

Betydninger av forte

1. verb · imperativ

   Skynde på noe eller noen slik at det går fortere.

   • Hun fortet på arbeidet for å bli ferdig før stengetid.

Bøyning av forte

verb · infinitiv

forte

verb · presens

forter

verb · infinitiv, passiv

fortes

verb · presens, passiv

fortes

verb · preteritum

forta / fortet

verb · perfektum partisipp

forta / fortet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

forta / fortet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

forta / fortet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

forta / fortete / fortede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

forta / fortete / fortede

verb · adjektiv, presens partisipp

fortende

verb · imperativ

fort

Oppdatert 2026-10-11.