forbrutt
forbrutt er en bøyningsform av forbryte.
Betydning og eksempler
verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Miste retten til noe eller ødelegge noe, særlig ved å gjøre seg skyldig i et tillitsbrudd.
- Hun hadde forbrutt vennenes tillit ved å røpe hemmeligheten deres.
Bøyning av forbryte
- verb · infinitiv
- forbryte
- verb · presens
- forbryter
- verb · infinitiv, passiv
- forbrytes
- verb · presens, passiv
- forbrytes
- verb · preteritum
- forbrøt / forbrøyt
- verb · perfektum partisipp
- forbrutt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- forbrutt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- forbrutt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- forbrutte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- forbrutte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- forbrytende
- verb · imperativ
- forbryt
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «forbrutt». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.