forbryter
Denne ordformen har flere mulige opphav: forbryter og forbryte. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av forbryter
substantiv
Person som har brutt en lov.
- Politiet lette etter forbryteren som hadde ranet butikken.
Bøyning av forbryter
- entall, ubestemt
- forbryter
- entall, bestemt
- forbryteren
- flertall, ubestemt
- forbrytere
- flertall, bestemt
- forbryterne
forbryter er en bøyningsform av forbryte.
Betydninger av forbryte
verb · presens
Miste retten til noe eller ødelegge noe, særlig ved å gjøre seg skyldig i et tillitsbrudd.
- Hun hadde forbrutt vennenes tillit ved å røpe hemmeligheten deres.
Bøyning av forbryte
- verb · infinitiv
- forbryte
- verb · presens
- forbryter
- verb · infinitiv, passiv
- forbrytes
- verb · presens, passiv
- forbrytes
- verb · preteritum
- forbrøt / forbrøyt
- verb · perfektum partisipp
- forbrutt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- forbrutt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- forbrutt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- forbrutte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- forbrutte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- forbrytende
- verb · imperativ
- forbryt
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «forbryter». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.