formene

Denne ordformen har flere mulige opphav: formene og form. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av formene

verb · infinitiv: formene
verb · presens: formener
verb · infinitiv, passiv: formenes
verb · presens, passiv: formenes
verb · preteritum: formente
verb · perfektum partisipp: forment
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: forment
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: forment
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: formente
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: formente
verb · adjektiv, presens partisipp: formenende
verb · imperativ: formen

formene er en bøyningsform av form.

substantiv · flertall, bestemt
Ytre avgrensing og utseende på noe, slik det viser seg som omriss, skikkelse eller fasong.
- Den runde formen på vasen passet godt til buketten.
substantiv · flertall, bestemt
Måten et ord opptrer på, særlig når det gjelder bøyning, uttale eller skrivemåte; en variant av ordet.
- I denne setningen står verbet i en bøyningsform som viser fortid.
substantiv · flertall, bestemt
Måten noe finnes, trer fram eller er satt sammen på; en type eller variant.
- Stoffet skiftet fra fast form til flytende form da det ble varmet opp.
substantiv · flertall, bestemt
Korrekt eller passende måte å opptre på, ofte etter bestemte normer eller med en bestemt stil.
- Samtalen foregikk i høflige former selv om de var uenige.
substantiv · flertall, bestemt
Fysisk tilstand, særlig hvor godt kroppen fungerer.
- Etter flere uker med trening var hun kommet i god form.
substantiv · flertall, bestemt
Beholder med en bestemt utforming som brukes til å gi noe en form eller støpe det i.
- Han helte røren i kakeformen og satte den i ovnen.

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «formene». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.