former
Denne ordformen har flere mulige opphav: former og form og forme og formere. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av former
substantiv
Person som gir noe en bestemt form, særlig en fagarbeider som lager støpeformer på et støperi.
- Formeren laget en ny form til støpingen.
Bøyning av former
former er en bøyningsform av form.
Betydninger av form
substantiv · flertall, ubestemt
Ytre avgrensing og utseende på noe, slik det viser seg som omriss, skikkelse eller fasong.
- Den runde formen på vasen passet godt til buketten.
substantiv · flertall, ubestemt
Måten et ord opptrer på, særlig når det gjelder bøyning, uttale eller skrivemåte; en variant av ordet.
- I denne setningen står verbet i en bøyningsform som viser fortid.
substantiv · flertall, ubestemt
Måten noe finnes, trer fram eller er satt sammen på; en type eller variant.
- Stoffet skiftet fra fast form til flytende form da det ble varmet opp.
substantiv · flertall, ubestemt
Korrekt eller passende måte å opptre på, ofte etter bestemte normer eller med en bestemt stil.
- Samtalen foregikk i høflige former selv om de var uenige.
substantiv · flertall, ubestemt
Fysisk tilstand, særlig hvor godt kroppen fungerer.
- Etter flere uker med trening var hun kommet i god form.
substantiv · flertall, ubestemt
Beholder med en bestemt utforming som brukes til å gi noe en form eller støpe det i.
- Han helte røren i kakeformen og satte den i ovnen.
Bøyning av form
former er en bøyningsform av forme.
Betydninger av forme
verb · presens
Gi noe en bestemt form ved å lage, danne eller skape det.
- Hun formet en liten skål av leire.
verb · presens
Påvirke noen eller noe slik at det får bestemte egenskaper eller utvikler seg i en bestemt retning.
- Opplevelsene i barndommen formet synet hennes på verden.
Bøyning av forme
- verb · infinitiv
- forme
- verb · presens
- former
- verb · infinitiv, passiv
- formes
- verb · presens, passiv
- formes
- verb · preteritum
- forma / formet
- verb · perfektum partisipp
- forma / formet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- forma / formet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- forma / formet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- forma / formete / formede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- forma / formete / formede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- formende
- verb · imperativ
- form
former er en bøyningsform av formere.
Betydninger av formere
verb · imperativ
Danne eller ordne i en bestemt form; i refleksiv bruk betyr det å ordne seg i en bestemt form.
- Avdelingen formerte seg i en lang rekke før de gikk inn.
verb · imperativ
Tilskjære bokpermer slik at de får riktig form og størrelse.
- Bokbinderen formerte permene før bøkene ble satt sammen.
verb · imperativ
Få en plante eller organisme til å forplante seg, slik at det blir flere av den.
- Hun formerte plantene ved å ta stiklinger fra dem.
Bøyning av formere
- verb · infinitiv
- formere
- verb · presens
- formerer
- verb · infinitiv, passiv
- formeres
- verb · presens, passiv
- formeres
- verb · preteritum
- formerte
- verb · perfektum partisipp
- formert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- formert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- formert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- formerte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- formerte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- formerende
- verb · imperativ
- former
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «former». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.