Ordliste > f > fornekte
fornektet
Verb i fortid.
Jeg fornektes adgang til arrangementet.
Jeg fornektet det.
Verb
Grunnform: fornekte
- fornekter (presens)
- fornektet (preteritum)
- fornektes (preteritum)
- har fornektet (perfektum)
- fornekte (infinitiv)
- fornektende (positiv)
- mer fornektende (komparativ)
- mest fornektende (superlativ)
- Fornekte er et verb som betyr å si at noe ikke er sant eller ikke er godtatt. Det kan også bety å avvise eller nektere noe.
Han hadde en fornektende holdning til kritikken.
Hun ble mer fornektende etter hvert som samtalen gikk.
Dette var det mest fornektende svaret jeg hadde hørt.
Jeg prøver å fornekte tanken.
Jeg fornektes adgang til arrangementet.
Jeg har fornektet å være involvert.
Jeg fornekter å ha gjort noe galt.
Jeg prøver å fornekte det.
Jeg fornektet det.
Jeg har fornektet det.
Jeg fornekter det.
