Ordliste > f > forsverging
forsverging
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun ble anklaget for forsverging.
En forsverging er en god måte å forsvare seg på.
En forsverging er en alvorlig handling.
Substantiv
Grunnform: forsverging
- forsverging (ubestemt entall)
- forsverginga (bestemt entall)
- forsvergingen (bestemt entall)
- forsverginger (ubestemt flertall)
- forsvergingene (bestemt flertall)
- Forsverging refererer til handlingen av å avlegge ed eller å gi sitt ord, vanligvis i en formell sammenheng. Dette kan skje i en rettssal, under en seremoni eller i andre sammenhenger hvor det er viktig å være ærlig og troverdig.
Hun ble anklaget for forsverging.
Forsvergingen ble avslørt under rettssaken.
Det var flere forsverginger under avhøret.
Forsvergingene ble ikke godtatt av dommeren.
Forsvergingene var mange og sterke.
Forsvergingen var en stor suksess.
Det var mange forsverginger i byen.
En forsverging er en god måte å forsvare seg på.
Forsvergingene ble avlagt i retten.
Forsverginga ble avlagt i retten.
Det var flere forsverginger under rettssaken.
En forsverging er en alvorlig handling.
