Ordliste > f > fortøying
fortøyingen
Substantiv i bestemt form, entall.
Båten lå ved fortøyinga.
Fartøyet er i fortøyingen.
Substantiv
Grunnform: fortøying
- fortøying (ubestemt entall)
- fortøyingen (bestemt entall)
- fortøyinga (bestemt entall)
- fortøyninger (ubestemt flertall)
- fortøyinger (ubestemt flertall)
- fortøyningene (bestemt flertall)
- fortøyingene (bestemt flertall)
- Fortøying er handlingen av å feste eller sikre et fartøy, vanligvis til en brygge eller land, for å hindre det i å drive bort. Dette kan gjøres med tau, anker eller andre midler. Fortøying er en viktig del av båthåndtering og sikkerhet til sjøs.
Båtene lå ved fortøyingene.
Båten lå ved fortøyinga.
Vi trenger flere fortøyinger.
Vi trenger en fortøying.
Fartøyet er i fortøyingen.
Vi må gjøre en fortøying før vi går i land.
Fortøyningene må være sikre før vi kan legge til kai.
Vi trenger flere fortøyninger for å sikre båten.
