
Verb i nåtid.
Jeg fortviler når jeg ser på nyhetene.
Jeg fortviles når jeg tenker på fremtiden.
Verb
Grunnform: fortvile
Jeg begynner å fortvile.
Jeg fortviler når jeg ser på nyhetene.
Jeg fortvilet da jeg hørte om ulykken.
Jeg har fortvilet mange ganger før.
Jeg føler meg fortvilet etter å ha mistet jobben min.
Hun er mer fortvilet enn meg etter å ha gått gjennom en vanskelig tid.
Dette er det mest fortvilede øyeblikket i livet mitt.
Hun er mer fortvilet enn meg etter å ha gått gjennom en skilsmisse.
Dette er det mest fortvilende øyeblikket i livet mitt.
Jeg begynte å fortvile etter flere måneder uten jobb.
Jeg fortvilet da jeg hørte nyheten.
Jeg har fortvilet siden jeg mistet jobben min.
Jeg fortviles når jeg tenker på fremtiden.