
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun hadde en fraviklighet i oppførselen sin.
Substantiv
Grunnform: fraviklighet
Hun hadde en fraviklighet i oppførselen sin.
Fravikligheten hennes var tydelig.
Det var flere fravikligheter i rapporten.
Fraviklighetene ble undersøkt nærmere.

















