
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun hadde en fraviklighet i oppførselen sin.
Substantiv
Grunnform: fraviklighet
Det var flere fravikligheter i rapporten.
Fravikligheten hennes var tydelig.
Fraviklighetene ble undersøkt nærmere.
Hun hadde en fraviklighet i oppførselen sin.

















