fremmede

fremmede er en bøyningsform av fremmed.

Betydning og eksempler

1. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Som hører til et land eller sted langt borte, særlig et annet land; utenlandsk eller fjern.

   • Hun drømte om å reise til et fremmed land.

2. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Som er ukjent for en person eller på et sted, eller som har kommet utenfra; brukt som substantiv betegner det en ukjent person.

   • Som ny i bygda følte hun seg fremmed blant naboene.

3. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Som tilhører eller gjelder noen andre, og ikke hører til den saken eller personen det er snakk om.

   • De oppdaget at bilen sto på fremmed eiendom.

4. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Som en ikke kjenner eller forstår, eller som virker uvant, underlig eller ligger langt fra ens egne erfaringer.

   • Den gamle håndskriften var fremmed for henne.

5. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Som ikke naturlig hører hjemme i et bestemt fysisk eller biologisk miljø.

   • Forskerne undersøkte hvordan fremmede arter påvirket livet i innsjøen.

6. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Brukt som substantiv i flertall om gjester.

   • De gjorde klart et ekstra rom fordi de ventet fremmede.

Bøyning av fremmed

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

fremmed

positiv, flertall

fremmede

positiv, bestemt, entall

fremmede

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

fremmed

Oppdatert 2026-10-11.