
Substantiv i ubestemt form, entall.
En fremmed kom inn på kontoret og spurte etter veien.
Adjektiv
Grunnform: fremmed
Fremmedene i byen var veldig vennlige.
Fremmeden på gaten så ut som han var tapt.
Det var mange fremmede i byen under festivalen.
En fremmed kom inn på kontoret og spurte etter veien.
Han er en fremmed mann.
Hun er fremmere i norsk enn jeg.
Dette er den fremmeste opplevelsen jeg har hatt.



