frontkjemper
Betydning og eksempler
substantiv
Person som kjemper i fremste linje i en krig; særlig brukt om en nordmann i tysk krigstjeneste under andre verdenskrig.
- Romanen skildrer en frontkjemper som kjemper ved frontlinjen.
substantiv
Person som aktivt kjemper for eller støtter en sak.
- Hun ble en frontkjemper for bedre tilgang til helsehjelp.
Bøyning av frontkjemper
- entall, ubestemt
- frontkjemper
- entall, bestemt
- frontkjemperen
- flertall, ubestemt
- frontkjempere
- flertall, bestemt
- frontkjemperne
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «frontkjemper». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.