Ordliste > f > frontkjemper
frontkjemperen
Substantiv i bestemt form, entall.
Frontkjempere fra andre verdenskrig ble hedret for sin innsats.
Frontkjemperen ble dekorert for sin tapperhet.
Frontkjemperen ble dømt for krigsforbrytelser.
Frontkjemperen ble intervjuet av journalisten.
Frontkjemperen ble tatt til fange.
Frontkjemperen var en norsk soldat som kjempet mot tyskerne under andre verdenskrig.
Substantiv
Grunnform: frontkjemper
- frontkjemper (ubestemt entall)
- frontkjemperen (bestemt entall)
- frontkjempere (ubestemt flertall)
- frontkjemperne (bestemt flertall)
- En frontkjemper er en person som har valgt å kjempe for en spesiell sak, ofte i en militær eller politisk konflikt. Dette kan være en person som kjemper for sitt land, sin tro eller sine rettigheter.
En frontkjemper ble drept i aksjonen.
En frontkjemper er en person som kjemper i frontlinjen.
En frontkjemper fortalte om sine erfaringer.
En frontkjemper fra andre verdenskrig ble hedret for sin innsats.
En frontkjemper var en norsk soldat som kjempet mot tyskerne under andre verdenskrig.
Frontkjempere er mennesker som kjemper i frontlinjen.
Frontkjempere fra andre verdenskrig ble hedret for sin innsats.
Frontkjempere var norske soldater som kjempet mot tyskerne under andre verdenskrig.
Frontkjemperen ble dekorert for sin tapperhet.
Frontkjemperen ble dømt for krigsforbrytelser.
Frontkjemperen ble intervjuet av journalisten.
Frontkjemperen ble tatt til fange.
Frontkjemperen var en norsk soldat som kjempet mot tyskerne under andre verdenskrig.
Frontkjemperne ble straffet etter krigen.
Frontkjemperne ble tildelt medaljer for sin tapperhet.
Frontkjemperne kjempet for friheten.
Frontkjemperne kjempet i første linje.
Frontkjemperne var en gruppe norske soldater som kjempet mot tyskerne under andre verdenskrig.
Han var en frontkjemper under andre verdenskrig.
Mange frontkjempere deltok i slaget.
Mange frontkjempere fra andre verdenskrig ble hedret for sin innsats.
Mange frontkjempere kjempet på Nazi-Tysklands side.
