Ordliste > f > frontkjemper
frontkjemperen
Substantiv i bestemt form, entall.
Frontkjemperen ble dømt for krigsforbrytelser.
Frontkjemperen ble intervjuet av journalisten.
Frontkjemperen var en norsk soldat som kjempet mot tyskerne under andre verdenskrig.
Frontkjempere fra andre verdenskrig ble hedret for sin innsats.
Frontkjemperen ble dekorert for sin tapperhet.
Frontkjemperen ble tatt til fange.
Substantiv
Grunnform: frontkjemper
- frontkjemper (ubestemt entall)
- frontkjemperen (bestemt entall)
- frontkjempere (ubestemt flertall)
- frontkjemperne (bestemt flertall)
- En frontkjemper er en person som har valgt å kjempe for en spesiell sak, ofte i en militær eller politisk konflikt. Dette kan være en person som kjemper for sitt land, sin tro eller sine rettigheter.
Han var en frontkjemper under andre verdenskrig.
Frontkjemperen ble dømt for krigsforbrytelser.
Mange frontkjempere kjempet på Nazi-Tysklands side.
Frontkjemperne ble straffet etter krigen.
Frontkjemperne ble tildelt medaljer for sin tapperhet.
Frontkjemperen ble intervjuet av journalisten.
Mange frontkjempere deltok i slaget.
En frontkjemper fortalte om sine erfaringer.
Frontkjemperne var en gruppe norske soldater som kjempet mot tyskerne under andre verdenskrig.
Frontkjemperen var en norsk soldat som kjempet mot tyskerne under andre verdenskrig.
Frontkjempere var norske soldater som kjempet mot tyskerne under andre verdenskrig.
En frontkjemper var en norsk soldat som kjempet mot tyskerne under andre verdenskrig.
Frontkjempere fra andre verdenskrig ble hedret for sin innsats.
Mange frontkjempere fra andre verdenskrig ble hedret for sin innsats.
En frontkjemper fra andre verdenskrig ble hedret for sin innsats.
Frontkjemperne kjempet i første linje.
Frontkjemperen ble dekorert for sin tapperhet.
Frontkjempere er mennesker som kjemper i frontlinjen.
En frontkjemper er en person som kjemper i frontlinjen.
Frontkjemperne kjempet for friheten.
Frontkjemperen ble tatt til fange.
En frontkjemper ble drept i aksjonen.
