fyr
Denne ordformen har flere mulige opphav: fyr og fyre. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av fyr
substantiv
En mann eller kar, gjerne omtalt uformelt.
- En fyr kom bort og spurte om veien.
substantiv
Ild eller flamme fra noe som brenner.
- De satte fyr på kvistene i bålet.
substantiv
Rom i eller for et fyringsanlegg.
- Vaktmesteren gikk ned i fyren for å undersøke kjelen.
substantiv
Et anlegg for fyring, særlig et sentralfyringsanlegg som varmer opp et hus.
- Fyren i blokka må repareres før vinteren.
substantiv
Anlegg som sender ut lys for å veilede trafikk, særlig til sjøs.
- Båten satte kurs mot fyret da mørket falt på.
Bøyning av fyr
- entall, ubestemt
- fyr
- entall, bestemt
- fyren / fyret
- flertall, ubestemt
- fyrer / fyr
- flertall, bestemt
- fyrene / fyra
fyr er en bøyningsform av fyre.
Betydninger av fyre
verb · imperativ
Få noe til å begynne å brenne.
- Hun fyrte opp veden i peisen.
verb · imperativ
Varme opp ved å tilføre brensel, for eksempel i en ovn.
- De fyrte med olje for å varme opp huset.
Bøyning av fyre
- verb · infinitiv
- fyre
- verb · presens
- fyrer
- verb · infinitiv, passiv
- fyres
- verb · presens, passiv
- fyres
- verb · preteritum
- fyrte
- verb · perfektum partisipp
- fyrt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- fyrt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- fyrt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- fyrte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- fyrte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- fyrende
- verb · imperativ
- fyr
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «fyr». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.