fyrer

Denne ordformen har flere mulige opphav: fyr og fyre. Betydningen avhenger av sammenhengen.

fyrer er en bøyningsform av fyr.

Betydninger av fyr

substantiv · flertall, ubestemt
En mann eller kar, gjerne omtalt uformelt.
- En fyr kom bort og spurte om veien.
substantiv · flertall, ubestemt
Ild eller flamme fra noe som brenner.
- De satte fyr på kvistene i bålet.
substantiv · flertall, ubestemt
Rom i eller for et fyringsanlegg.
- Vaktmesteren gikk ned i fyren for å undersøke kjelen.
substantiv · flertall, ubestemt
Et anlegg for fyring, særlig et sentralfyringsanlegg som varmer opp et hus.
- Fyren i blokka må repareres før vinteren.

fyrer er en bøyningsform av fyre.

verb · presens
Få noe til å begynne å brenne.
- Hun fyrte opp veden i peisen.
verb · presens
Varme opp ved å tilføre brensel, for eksempel i en ovn.
- De fyrte med olje for å varme opp huset.

verb · infinitiv: fyre
verb · presens: fyrer
verb · infinitiv, passiv: fyres
verb · presens, passiv: fyres
verb · preteritum: fyrte
verb · perfektum partisipp: fyrt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: fyrt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: fyrt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: fyrte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: fyrte
verb · adjektiv, presens partisipp: fyrende
verb · imperativ: fyr

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «fyrer». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.