
Substantiv i ubestemt form, entall.
Han er fyrtårnvokter på en øde øy.
Substantiv
Grunnform: fyrtårnvokter
Han er fyrtårnvokter på en øde øy.
Fyrtårnvokteren på fyret er en viktig person.
Fyrtårnvoktere må være på vakt hele tiden.
Fyrtårnvokterne på kysten er ansvarlige for sikkerheten til sjøs.

















