gang

Denne ordformen har flere mulige opphav: gang og gange. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av gang

substantiv
Det å gå på beina, eller måten noen går på.
- Hun kjente ham igjen på gangen hans.
substantiv
Rekkefølgen og utviklingen av fasene i en prosess eller sak.
- Saksgangen ble forklart før møtet startet.
substantiv
Et rom innenfor inngangsdøren, eller en lang, smal korridor med dører inn til andre rom.
- Eleven ventet i gangen utenfor klasserommet.
substantiv
En smal passasje eller vei.
- En grusgang førte gjennom hagen.
substantiv
En tunnel, kanal eller et løp, ofte en trang passasje under bakken eller gjennom noe.
- De fulgte den underjordiske gangen fram til utgangen.
substantiv
En bred stripe i fjellet som inneholder malm.
- Gruvearbeiderne fant en gang med malm i fjellet.
substantiv
Et enkelt tilfelle av at noe skjer.
- Denne gangen husket hun å låse døren.
substantiv
Hver enkelt gjentakelse av en størrelse eller mengde, ofte brukt for å uttrykke multiplikasjon.
- Fire ganger tre er tolv.

gang er en bøyningsform av gange.

verb · imperativ
Å multiplisere tall er å finne produktet deres.
- Du kan gange sju med åtte for å finne produktet.

verb · infinitiv: gange
verb · presens: ganger
verb · infinitiv, passiv: ganges
verb · presens, passiv: ganges
verb · preteritum: ganga / ganget
verb · perfektum partisipp: ganga / ganget
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: ganga / ganget
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: ganga / ganget
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: ganga / gangete / gangede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: ganga / gangete / gangede
verb · adjektiv, presens partisipp: gangende
verb · imperativ: gang

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «gang». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.