ordlista.no

ganger

Denne ordformen har flere mulige opphav: ganger og gang og gange. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av ganger

  1. substantiv

    Eldre betegnelse for en hest som brukes til ridning.

    • Ridderen satte seg opp på gangeren og red av gårde.

Bøyning av ganger

entall, ubestemt
ganger
entall, bestemt
gangeren
flertall, ubestemt
gangere
flertall, bestemt
gangerne

ganger er en bøyningsform av gang.

Betydninger av gang

  1. substantiv · flertall, ubestemt

    Det å gå på beina, eller måten noen går på.

    • Hun kjente ham igjen på gangen hans.
  2. substantiv · flertall, ubestemt

    Rekkefølgen og utviklingen av fasene i en prosess eller sak.

    • Saksgangen ble forklart før møtet startet.
  3. substantiv · flertall, ubestemt

    Et rom innenfor inngangsdøren, eller en lang, smal korridor med dører inn til andre rom.

    • Eleven ventet i gangen utenfor klasserommet.
  4. substantiv · flertall, ubestemt

    En smal passasje eller vei.

    • En grusgang førte gjennom hagen.
  5. substantiv · flertall, ubestemt

    En tunnel, kanal eller et løp, ofte en trang passasje under bakken eller gjennom noe.

    • De fulgte den underjordiske gangen fram til utgangen.
  6. substantiv · flertall, ubestemt

    En bred stripe i fjellet som inneholder malm.

    • Gruvearbeiderne fant en gang med malm i fjellet.
  7. substantiv · flertall, ubestemt

    Et enkelt tilfelle av at noe skjer.

    • Denne gangen husket hun å låse døren.
  8. substantiv · flertall, ubestemt

    Hver enkelt gjentakelse av en størrelse eller mengde, ofte brukt for å uttrykke multiplikasjon.

    • Fire ganger tre er tolv.

Bøyning av gang

entall, ubestemt
gang
entall, bestemt
gangen
flertall, ubestemt
ganger
flertall, bestemt
gangene

ganger er en bøyningsform av gange.

Betydninger av gange

  1. verb · presens

    Å multiplisere tall er å finne produktet deres.

    • Du kan gange sju med åtte for å finne produktet.
  2. substantiv · flertall, ubestemt

    Måten en person går på, eller det å gå til fots.

    • Etter en lang gange satte hun seg for å hvile.

Bøyning av gange

verb · infinitiv
gange
verb · presens
ganger
verb · infinitiv, passiv
ganges
verb · presens, passiv
ganges
verb · preteritum
ganga / ganget
verb · perfektum partisipp
ganga / ganget
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
ganga / ganget
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
ganga / ganget
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
ganga / gangete / gangede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
ganga / gangete / gangede
verb · adjektiv, presens partisipp
gangende
verb · imperativ
gang
entall, ubestemt
gange
entall, bestemt
ganga / gangen
flertall, ubestemt
ganger
flertall, bestemt
gangene

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «ganger». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.