geip
Denne ordformen har flere mulige opphav: geip og geipe. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av geip
substantiv
En person som liker å geipe eller oppføre seg flåsete.
- Han er en skikkelig geip som stadig lager grimaser for å få de andre til å le.
substantiv
Det å geipe eller lage en sur mine.
- Hun satte opp en geip da hun hørte at turen var avlyst.
Bøyning av geip
- entall, ubestemt
- geip
- entall, bestemt
- geipen / geipet
- flertall, ubestemt
- geiper / geip
- flertall, bestemt
- geipene / geipa
geip er en bøyningsform av geipe.
Betydninger av geipe
verb · imperativ
Furte eller gråte.
- Barnet geipte da det ikke fikk viljen sin.
verb · imperativ
Lage grimaser for å uttrykke hån, forakt eller herming.
- Gutten geipte etter den som snublet.
Bøyning av geipe
- verb · infinitiv
- geipe
- verb · presens
- geiper
- verb · infinitiv, passiv
- geipes
- verb · presens, passiv
- geipes
- verb · preteritum
- geipa / geipet / geipte
- verb · perfektum partisipp
- geipa / geipet / geipt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- geipa / geipet / geipt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- geipa / geipet / geipt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- geipa / geipete / geipede / geipte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- geipa / geipete / geipede / geipte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- geipende
- verb · imperativ
- geip
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «geip». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.