Ordliste > g > geip
geipen
Substantiv i bestemt form, entall.
Geipet hans er veldig morsomt.
Geipet på hans ansikt var tydelig.
Geipet på toppen av fjellet var imponerende.
Geipet hans er veldig karakteristisk.
Geipen på fjellet var bratt og vanskelig å klatre.
Substantiv
Grunnform: geip
- geip (ubestemt entall)
- geipen (bestemt entall)
- geipet (bestemt entall)
- geiper (ubestemt flertall)
- geipene (bestemt flertall)
- geipa (bestemt flertall)
- geipende (positiv)
- mer geipende (komparativ)
- mest geipende (superlativ)
- Geipen er et substantiv som refererer til det bratte eller skrånende området av en bakketopp eller en klippe, ofte der vegetasjonen er sparsom.
Han så geipende ut da han fikk nyheten.
Hun var mer geipende enn noen andre.
Det var det mest geipende øyeblikket i mitt liv.
Det er et geip å se ham danse.
Geipet hans er veldig morsomt.
Det er mange geip i denne situasjonen.
Geipa hans er alltid så morsomme.
Jeg så geipene på folkets ansikter.
Geipet på hans ansikt var tydelig.
Folk hadde store geiper på ansiktene sine.
Han hadde et stort geip på ansiktet sitt.
Geipene i fjellet var svært skarpe.
Geipet på toppen av fjellet var imponerende.
Det var mange geiper langs fjellveien.
En geip stakk opp fra bakken.
Han har en spesiell geip når han løper.
Geipet hans er veldig karakteristisk.
De har mange forskjellige geiper når de danser.
Geipene deres er alle veldig unike.
Geipene på fjellet var bratte og vanskelige å klatre.
Geipen på fjellet var bratt og vanskelig å klatre.
Det var mange geiper på fjellet som var bratte og vanskelige å klatre.
En geip på fjellet var bratt og vanskelig å klatre.
